Engelsk
Norsk

Historien

JBU-selskapene viderefører gjennom Johan Benad Ugland en over 1000 år gammel tradisjon knyttet til de tre virksomhetene; gårdsdrift, handel og sjøfart. Her til lands er det få slekter som kan knytte disse elementer sammen med reell samtidsdokumentasjon, slik Ugland-familien i Grimstad kan. Fra Storegra Gård, kan man følge slekten ledd for ledd fra Jon Hoglive Tjore som på 1260-tallet var Sveitehøvding i kongens flåte, og frem til dagens bruker. Eierrekken til gården går videre bakover helt til det 6. århundre etter Kristus og på 800-tallet treffer vi det første skip Thjore som i sin tid fraktet flere av de egdske kolonister til Island. Både slekt og gård har således meget lange tradisjoner.

I skrifter tilbake til 1278 kan vi lese om Tjorebonden Jon Hoglive Tjore som fikk et langskip å føre av kongen for å bistå ham på tokt til syderøyene. Dette er den første navngitte ”kapteinen” i slekten. Jons barnebarn Gudbrand og Gunnar tok i sin tid opp tradisjonen etter ham, og drev blant annet med sjøfart og handel av tømmer, hvorpå man i 1326 finner deres hyrede skip «St.Holberg» i England med tømmerlast til en verdi av 30 pund. Senere forteller også andre brev oss at de ble skipseiere.

Gjennom hele middelalderen drev slekten med jordbruk på Tjore, der man også kan spore deres engasjement i sjøfart frem til tidlig 1400-tall, da sønnedatter av Gudbrand på vegne av sin far og farfar krever resten av summen for en stor knarr som bøndene på Eiker ved Tønsberg i sin tid hadde kjøpt av Gudbrand.

St. Oluf

På midten av 1500-tallet, nevnes Aanon på Tjore som var etterkommer av den Jon Hoglive Tjore som nevnes på 1260-tallet. Aanon var bosatt på Tjore og på gårdens strand fantes et gammelt verft hvor bøndene siden vikingtiden hadde bygd skip. Her etablerte den Dansk/Norske  kongen rundt 1559 landets første storstilte verft hvor flere krigsskip ble bygd for Kronen. Deriblant orlogsskipet ”St.Oluf” som i sin tid var verdens største flytende fartøy med sine 1500 læster. Foruten dette skipet, kjenner man så langt fire andre orlogsskip som ble bygd her, alle mellom 1559 -1587.

Fra  1600-tallet  går det en tid før man på nytt ser forbindelser til skipsfart. På slutten av 1700-tallet hører vi igjen om skipsbygging og sjøfart, både fra Johan Benads farsside og morsside. Fra Andreas K. L. Ugland sin slektsside kan man spore skipstilknytningen tilbake til 1774 da Halvor Olsen Ugland nevnes som skipsbyggmester. Fra ham fortsatte etterkommerne den samme vei, og hans sønnesønn Halvor Salvesen Ugland var både skipsfører og skipsreder, det samme var også hans sønn Jørgen Halvorsen Ugland.

Fra Jon Hoglive Tjore, sveitehøvding på 1260-tallet går slektslinjene på Storegra like frem til dagens brukere og deres forbindelser til sjøfart, selv om det trolig eldste skip som kan knyttes til familietreet, nok er skipet Thjore som på 870-tallet seilte til Island, da store deler av egdske adel flyktet fra Harald Hårfagres nye styre.

Fra Aud Oda sin side, finner vi på 1700-tallet Jens Olsen Støle (1761-1830) som hadde en lang sjømannskarriere som kaptein. Da han avmønstret rundt 1802 etablerte han  Støle Verft i Strandfjorden. Her bygde han og hans sønner mer en 30 fartøyer i form av skonnert, jakt, slupp og båt.

Jens Olsen var en av de første i Norge som bygde skip i form av skonnert, og var en av pionerene i utviklingen av disse. Allerede i 1807 lot han bygge skonnerten ”Christian Borg” og bidro således til at denne skipstypen i de neste 50 år skulle bli dominerende i mange rederier.

Hans sønn Johannes Jensen Støle (1791-1859) fortsatte den samme tradisjon. Han var sjømann, reder, skipsbygger og gårdbruker. Som ung var han ombord i Najaden da den ble senket i Lyngør, senere finner vi ham som skipper og skipsbygger. Han var en markant skikkelse i sin samtid, og ble valgt som den første Ordfører i Landvik da kommunestyrene ble innført i 1837.

I neste generasjon har vi Nils Johan Johannesen (1831 – 1905) som også førte videre samme tradisjon, gårdsdrift, handel og sjøfart. Han var også skipsbygger og seilte som sin far og farfar som kaptein på flere skuter. Blant de skip han var reder for kan nevnes; Barken Elizer, Chassene, Concordia, Carl Imænes og Fremgang. Skonnert skipet Fremgang ble ført av hans egen sønn og odelsgutten til Storegra; Johannes Jensen Nilsen (1860-1938). Etter Johannes død i 1938 var det ingen sønner til å videreføre tradisjonen som da først ble gjenopptatt etter 14 år ved giftemål mellom Aud Oda og Andreas K. L. Ugland, der man fra Uglandsiden fremdeles holdt i hevd sjøfartstradisjonene.

Johan Milmar Ugland

Johan Milmar Ugland i midten (nr. 3 fra venstre)


Johan Milmar Ugland ble født i 1881 og vokste opp som sønn av den tidligere nevnte skipper Jørgen Halvorsen Ugland. Det skulle bli Johan Milmar som brakte den moderne form for rederivirksomhet inn i slekten.

Johan M. Ugland bosatte seg etter hvert i Sør-Amerika hvor han også giftet seg med Sara Lund fra Norge, senere omdøpt til Sarita. De fikk to døtre, Evy og Lisen, før Johan Jørgen ble født i 1921 og familien flyttet hjem til Grimstad. I 1925 ble sønnen Andreas K. L. født.

Johan Milmar forsto at seilskipenes æra nok var kommet til sin ende og valgte å satse på de moderne stålskipene. Etter mye forhandlinger overtok han i 1930 det tidligere Aneglo Saxon skipet ”Melania”, som ved overtagelsen ble omdøpt ”Sarita”. J. M. Ugland & Co. ble således stiftet den 30. juni 1930. Dermed var alt duket for at også Johan Milmar kunne forsette slektens gamle rederitradisjoner, men nå med tidsriktige skip.

Året 1930 ble således et skille mellom en 700 år gammel tradisjon innen skipsfart med tre og seil, til de nye motorskip i stål. Overgangen gjorde at Ugland/Storegra familien den dag i dag kan videreføre denne gamle tradisjon av skipsfart, gårdsdrift og handel.

Etter 10 års virksomhet hadde J. M. Ugland & Co overvunnet de første krisene og var i ferd med å konsolidere stillingen. Men 2. verdenskrig førte med seg nye vanskeligheter. 14. juli 1940 ble ”Sarita” torpedert uten forvarsel. ”Sarita” hadde en besetning på 29 mann hvorav 14 var norske. Alle ble reddet.

J. M. Ugland & Co hadde i april 1940 en samlet tonnasje på 18 000 dødvekttonn. Selv om ett av de to tankskipene forliste under krigen og nesten halvparten av tonnasjen på den måten gikk tapt, kom rederiet hurtig i gang ved krigens slutt. Nybygningen ”Lisita” lå  i opplag i Skåne de fem krigsårene. Da skipet ble overlevert i august 1945, oversteg samlet tonnasje 1940-nivået med 28%. I løpet av 1950-årene vokste Ugland-flåten med om lag ett skip årlig.

Generasjonsskifte

Generasjonsskifte i J. M. Ugland & Co skjedde gradvis. Både Johan Jørgen og Andreas K. L. begynte å arbeide i firmaet og i 1955 besto styret av følgende personer:

  • J. M . Ugland
  • Johan Jørgen Ugland
  • Andreas K. L. Ugland
  • Sarita Ugland (vararepresentant)

I begynnelsen av 1992 startet Andreas K. L. arveoppgjøret med sine tre sønner og Andreas Ugland & Sons AS var i år 2000 fordelt mellom neste generasjon; Johan Benad, Andreas Ove og Knut Axel Ugland.

J. B. Ugland Holding AS ble opprettet med Johan Benad som eneaksjonær.

Copyright © 2010-2015 JBU. All rights reserved.

Design: Fundamentet.no | Powered by Makeweb